Inne i alle lydene fra havet, vinden og bålet kunne jeg av og til høre skrik. Var det en skarv, måke eller noen som ropte i høstnatten? Det gikk frysninger nedover ryggen. Stadig søkte blikket mot de skummende skjærene i månelyset. Men, det var ingen å se der ute i villskapen under månen.

Tragedien på Missingen

I lyset av bålet tenkte jeg på det som sies om at man av og til kan høre ropene fra de mange sjøfolkene som omkom her ute i 1711. Det var fregatten Slesvig som etter 27 år i krigen, møtte sin skjebne på Missingen. I en høststorm tok naturen styringen og fregatten ble knust mot de skarpe vulkansteinene som omkranser øya. 289 mennesker omkom i forliset som var et forsvinningsmysterium helt frem til vraket ble lokalisert i 1956. På folkemunne, visste man hva

som hadde skjedd og det ble fortalt at i høstnetter med uvær høres skrik fra et fortvilt mannskap som slukes av havet da skipet kvernes til fliser på skjæret. Det er et varsel om at man skal unngå farvannet på netter som dette. Jeg grøsset litt selv om bålet ga lys og varme.

Uvanlig geologi

Den geologiske historien til Missingen er mer komplisert enn vi ofte tror. Fjellet er av vulkansk opprinnelse. Men, er i ettertid knust, klint sammen med leire og sand og blitt til et taggete fjell med revner, huler og bratte kløfter. I motsetning til svabergene på Hvaler som er polert av istiden, og glatt mot huden, ble fjellet på Missingen sannsynligvis bearbeidet av salt og resultatet er en øy med taggete stein hvor du ikke ønsker å gå barbeint.