©Kjetil Haave
Gozo en vandring i solen
Det er mange fine turer å gå på Gozo. Mange stier og ruter er merket. Men, enkelte steder var merkingen dårlig eller opphørte midt i turen. Så Gozo ble en oppdagelsesreise hvor det uventede var en del av opplevelsen. Å bruke stier, grusveier og delvis gå langs hovedveiene fungerte fint. Biler bør man gi vei, for det er ingen tvil om hvem som har vikeplikt – det er fotgjengeren. Uansett når vi gikk langs de lite trafikkerte veiene, hørte vi bilene i god tid og gikk ut av veibanen og ventet til veien igjen lå øde.
Landsbylivet
Langs veiene passerer du rolige landsbyer med små restauranter og puber. Stort sett tomme eller med god plass til noen få lokale gjester. Og forviller du deg inn på en lokal pub, kan du møte slike som hos Ta'Rosina. Etter at vi hadde kjøpt hver vår øl, ble det servert kaker, kaffe med lokal likør og gode historier fra landsbyen og Rositas liv. Og på regningen sto det kun to øl. Vi betalte så mye som mulig, men ikke så mye at vi fornærmet gavmildheten til vertskapet. En balansegang som av og til var vanskelig. Generøsitet er et stikkord på Gozo.
Hyggelig kostnadsnivå
Prisene på Gozo er vesentlig lavere enn i Norge. En øl kostet ofte rundt 15 kroner. Og du får et godt måltid til halve prisen av det du betaler på restaurant i Oslo.
Kirkene
Alle landsbyer har en stor og flott kirke, og gjerne flere. De står åpne, er vakkert pyntet og verdt et besøk. Bygget i stein og med takhøyde på opptil 60 meter er det en ro og akustikk som gir sjelero, uansett om du er troende eller ei.
Dyrelivet
Det er fugler, krypdyr eller øgler og insekter som er vanligst å møte på tur. De vi snakket med presisert alltid at «det er ingen farlige dyr» på Gozo. De få slangene de har på øya er ufarlige. Og jeg var aldri redd for å legge meg ned i buskene for å få bilder av firfisler eller sommerfugler. Gozo har også et stort mangfold av fugler, hvor de fleste er trekkfugler. Og der er det en lite sjarmerende historie. Til tross for stor motstand både lokalt og internasjonalt er det en omfattende jakt på små og litt større fugler på trekk.
Bosettingen på Gozo strekker seg helt tilbake til steinalderen og 5.900 år f.kr. Historien bærer preg av øyas strategiske plassering i Middelhavet, hvor gjentatte erobringer og okkupasjoner har preget området. En historie som gjorde sterkt inntrykk på meg var at hele øya ble renset for mennesker i 1551 av Osmanerne, som fraktet øyas dengangen 6.000 innbyggere til Tripoli og solgte de som slaver. Kun noen få unnslapp gjennom et hull i festningsmuren og klarte å gjemme seg for inntrengerne.
Noen nyttige linker:
Wikipedia om angrepet på Gozo i 1551: https://en.wikipedia.org/wiki/Invasion_of_Gozo_(1551)
Wikipedia om Gozo: https://no.wikipedia.org/wiki/Gozo
Naturen på Gozo og Malta:http://naturalmalta.blogspot.com/2010/