©Kjetil Haave
Rådyrkalvens første dag
Noen ganger er jeg heldig, veldig heldig. Samtidig var det en god del planlegging og observasjoner i forkant av at jeg fikk oppleve et av naturens store øyeblikk. Et rådyr med nyfødt kalv. Først så jeg bare råa, slik jeg hadde sett henne før, i skogkanten, ved åkerlappen. Så la jeg merke til at hun så slankere ut denne dagen. Noe var forandret.
Når jeg senere så på bildene, er det detaljer i de første bildene, som jeg ikke la merke til.
I gresset, ved rådyrets ben, skimtes 2 små ører nede i vegetasjonen . Bildet viser tydelig at begge var der hele tiden. Først når kalven reiste seg opp og vaklet mot mor på ustø ben, forsto jeg at dette var et øyeblikk i naturen som er veldig sjelden. Selv for en naturfotograf som bruker mye tid sammen med rådyr.
Se, uten å bli sett
Jeg er alltid opptatt av at min naturfotografering ikke skal føre til forstyrrelser som setter dyr i en sårbar situasjon. Og slik var "alt" på min side denne dagen hvor jeg møtte råa. Med vinden fra riktig retning og et lydløst kamera, pluss en meget kraftig telelinse på kameraet lå alt til rette for å se uten å bli sett. Og jeg kunne fotografere, uten at hun gjorde tegn til at jeg var oppdaget. Jeg vurderte situasjonen og tenkte at det beste jeg kunne gjøre var å holde meg i ro. En tilbaketrekning ville bare avsløre meg, og forstyrre rådyrene. Og det var det siste jeg ønsket. Så jeg ble sittende i skjul og nyte opplevelsen av et av naturens mest gyldne øyeblikk som et nyfødt naturbarn er.
Bli kjent med mor
Lenge strøk og kjente de på hverandre. Alt mens fuglene sang vakkert og en mild sommervind suste litt i gresset og inn i skogen. Etter en stund la kalven seg ned i gresset igjen og råa trakk seg unna. Så stelte hun sin egen pels og trakk seg gradvis unna kalven før hun tilslutt gled inn i skogen og var borte.
Enslig kalv er aldri ensom
Jeg visste at kalven ikke ble «forlatt». Den trengte bare ro og å være uforstyrret frem til moren vender tilbake. Når kalven ligger nede i terrenget er den så og si umulig å se. Og naturen har utstyrt kalven med en egenskap som er svært viktig. Den er helt helt uten lukt. Et rovdyr kan passere på kloss hold, uten at kalven oppdages. Så den beste beskyttelsen mora kan gi kalven er å la den ligge alene i skogen eller gressenga. Og selv fylle opp kreftene fra naturens frodige spisskammer før hun vender tilbake og på ny gir kalven melk og omsorg.
Da skogen lå helt rolig igjen, ruslet jeg hjemover i forsommerskogen med forsiktige steg gjennom blomsterfulle enger. Og kjente på lykken over å være ett med naturens eventyrlige verden.
Fakta om rådyret
Rådyr finnes i dag i det meste av Norge og er det minste av hjortedyrene våre. Vekten kan varierer en del, men ligger ofte på ca. 25 kg. For litt over 100 år siden fantes det ikke rådyr i Norge og de første observasjonene ble gjort i grenseområdene lengst syd mot Sverige i begynnelsen av forrige århundre. En spesiell egenskap hos rådyrene i Norge er at de har det vi kaller forsinket fosterutvikling. Det innebærer at de parrer seg på sensommeren, gjerne i begynnelsen av august. Etter befruktning tar egget en hvileeriode frem til begynnelsen av januar og starter så en "normal" fosterutvikling og kalven fødes i mai/juni. Uten denne tilpasningen, ville kalven blitt født midtvinters og hatt små muligheter til å overleve.
Noen linker
Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5dyr
Veterinærinstituttet: https://www.vetinst.no/dyr/vilt/morlose-radyrkalver