|
" Det tar tid å oppleve naturen. Ikke tid til å gå
langt, det holder med et par hundre meter innover i skauen. Det som tar tid, er å sitte stille
og ikke gjøre noe. For det er i denne "kjedsomheten" vi begynner å oppleve.
Plutselig høres suset i ei furu, og det blir noe
viktig. Det morkne vindfallet får så fin form,
men det var der hele tida. Venter vi lenge nok,
begynner vi å føle oss som en del av alt dette
fine. I lyset av et lite bål flyter tankene, sjela
kjenner en lengsel etter noe fjernt som er
vanskelig å sette mål på. Å sitte slik gir ro og
livet mening.
Bruk det nye året i marka, men la den lengste
delen av turen være uten mål. Slipp sansene til,
for det er mye mening i det "meningsløse". Og
sist men ikke minst - takk for følget i 1994 og
Godt Nytt Marka-år! "
(Klipp fra en spalte jeg hadde i Arbeiderbladet) |
