Å leie en Bavaria 34, med 3 kabiner var en gammel drøm som gikk i oppfyllelse. 3 menn, 2 døtre og 1 sønn heiste seil i det som skulle bli en meget fin ferie.
Vi mønstret på i Fredrikstad som er båtens hjemhavn. Første kvelden var det rolig seilas ut til Søndre Missingen, en øy av vulkansk opprinnelse og med en uhyggelig fortid hvor mang en sjømann har møtt sitt nemesis. Det eneste vi møtte var en koselig kveld i en lun havn. Dagen etter gikk til toppen av øya og nøt utsikten. Engelsviken, Koster og hele østsiden av Tjøme-landet kan ses fra denne øya i havgapet. Flott start på båtferien.
Søndre Bolærne var målet for dag 2. Vel klar av Missingen ble vi oppmerksom på at tunge sorte skyer med kraftige regnskurer hadde siktet seg inn på oss. Den ene blåste fra Sverige og innover Oslofjorden. Den andre rundet Storefærder og buldret også nordover. Etter en halvtime ble det klart at uværet langs Vestfold holdt seg langs land. På høyde med Bolærne tok vi en ekstra runde midtfjords og lot regnværet passere.En time senere gikk vi rolig inn i havna på Søndre Bolærne i strålende solskinn. Båtene ved kaia var preget av det voldsomme regnværet og det meste var vått, veldig vått. Vi ruslet opp på resturanten som har mye å lære om service og logistikk, men hvor ølet er kaldt og godt og serveres av blide jenter. Idrettsanlegget er også turen verdt. Vi spilte sandvolley, ungdom mot voksne. Resultatet vil vi voksne helst glemme...
Hvasser var neste - en koselig havn på Tjøme og rett nordvest for Storeferder. Jeg er redd ikke alle var like fornøyd med sangstemmene våre klokken 03.00 om natten, men ingen sa noe - og alle smilte like hyggelige dagen etter, så vi var nok tilgitt. De fleste båtene ble nå liggende på Hvasser. Årsaken hørtes i mastene der vaier og tau pisket hissig i masta og det ulte i en 12 sekundmeters østavind.
Vi hadde bestemt oss for å seile til Hvaler og mente at vind var en grei måte å teste båt og mannskap på. Dette ble nok også den mest begivenhetsrike seildagen. Kjetil Guldbransen hadde rorvakt og var nok den dristigste av "kapteinene". Men den første utfordring var at motoren på 19 hk knapt klarte å få oss ut i rom sjø. Vi sto og stampet i motbølgene og det ble først fart på båten da vi dro seilet til topps. Vi krysset østover mot Strømtangen på Fredrikstad-siden. Ute på fjorden ble det etter hvert blå himmel og opp til 7,4 knop på kryss. For oss ble det "fartsrekord" med denne Bavariaen som var 34 fot og hadde rullestorseil fra 2001. Nesten over fjorden fikk vi et "stormvær" med kraftig vind og nedbør som gikk ut fra land og traff oss med et smell. Ingen rakk å ta på regntøy. Andreas som hadde rorvakt var nok den som fikk mest "juling" av været. Heldigvis varte uværet knappe 2 minutter før det fosset videre over fjorden. Og solen tittet atter frem, men vinden holdt seg frisk fra øst. Vi "motret" inn i "Fredagshølet", den nordre bukta ved "Papperhavn" på Vesterøy. Vinden var frisk men himmelen blå, så vi satte oss i le, tok en ankerdram og åpnet en kald boksøl. Vi avtalte å ta en dag eller 2 på svaberget. Ferie kalles slikt...
Koster neste - etter svabergets glade dager satte vi fulle seil og gled i 5 sekundmeters styrbord halser mot Sveriges mest solfylte øy, Koster. Nå var vinden løyet, hadde dreid og kom fra sin vanlige retning -sydvest. Det ble en slaraffendag under seilene før vi gled inn i en overfyllt havn mellom Syd og Nord-Koster. Sykling, restaurant og hyggelige naboer Koster forandrer seg ikke. Til og med de sinte mopedene og 4-hjulingene var slik de oppførte seg ifjor og året før det, da vi var her med snekkene våre.
Alt har en ende også denne ferien. De neste dagene nøt vi i flau vind og masse sol. Satt og småpratet mens båten gled innover fjorden. Jentene sov en del - men deltok også mye som mannskap på dekk. De hadde ansvaret for genoaen, og det er jo ikke mye jobb når hele dagen består av rolig "slør" med uforanderlig vindretning. Vi gikk "Løpern" innover mot Fredrikstad, overnattet på vestsiden av "Tordenskjoldbukta" og fikk med oss svaberg, gitarsang og bål under stjernehimmelen. Seilferie bli
r det mer av!
Kjetil Haave
